Døgnfluer (Ephemeropera) er insekter som lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Avhengig av art har de voksne individene en kroppslengde fra 3 til 35 millimeter, og har to eller tre relativt lange haletråder. Som navnet indikerer har døgnfluer et forholdsvis kort liv som voksent insekt. De fleste arter dør etter noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og fluestadiet (imago). Døgnfluens livvsyklus er enestående i dyreriket på grunn av et mellomstadiet kalt “subimago”, som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår

Det er ca. 3100 kjente arter i verden. 340 i Europa, 69 i norden og 46 arter i Norge.

Larve- / Nymfestadiet

Døgnfluene tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe. Alle de norske artene av døgnfluelarvene kan lett skilles fra andre lignende dyr i ferskvann på de tre haletrådene. De har alle tre tydelige, mangeleddete haletråder, ikke to haletråder som enkelte arter fra andre land. Larvene har ytre trakègjeller (bladgjeller) på bakkroppen (abdomen). De forskjellige familiene har forskjellig utforming på bladgjellene. Nymfene har to store fasettøyne og tre punktøyne. På brystet (thorax) sees tydelig ytre anlegg til vinger. Munndelene er velutviklede under larve/nymfestadiene. De fleste arter er “herbivore”, og lever av fastsittende alger, planteplankton og organisk materiale i vannmassene. Noen arter er “karnivore”, og lever av mindre dyr – som for eksempelvis hos familien Fliksidedøgnfluer.

Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter som hos eksempelvis “Vanlig Smådøgnflue”, kan de ha to eller flere generasjoner i året avhengig av vanntemperaturen. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnflue når siste stadie (imago). Noen arter har opptil 25 slike hudskift. Etter et slikt hudskfite, der den gamle huden er vrengt av, er døgnfluen sårbar fordi den nye huden ikke er herdet. Og fordi huden ikke er herdet vosker døgnfluen derfor like etter et hudskifte.

Døgnfluenymfene er relativt følsomme for forurensning. De fleste artene trives best med en PH-verdi mellom 7 og 9. Spissgjelledøgnfluene er kjent som svært forurensningstolerante og kan overleve ned til en PH 3,5.

Subimagostadiet

Mot slutten av det siste nymfestadiet søker døgnfluen opp av vannet. Noen flyter på vannoverflaten, mens andre kryper opp på land. Etter at den har “klekket” blir den stående på vannfilmen en stund, for å klargjøre seg til sin første flyvetur. Den lar vingene utvide seg og tørke. Den er nå flyvedyktig og i det enestående “subimagostadiet”. Det har skjedd store forandringer, munndelene er redusert til omtrentlig ingenting, mens vingene nå er helt utviklet. Den er en fult utviklet døgnflue, men fortsatt i den siste nymfehuden. Etter en stund letter den og flyr mot land til busker og trær langs bredden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet på land. Døgnfluen ernå etter dette helt utviklet, et voksent, kjønnsmodent insekt (imago). Fluefiskere kaller dette stadet for Dun.

Fluestadiet

Fluefiskere kaller døgnfluene nå for Spinner. Kjennetegnet for dette stadiet er klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger. Mundelene er bortimot helt redusert, og døgnfluene kan ikke ta opp næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste larvestadiene. Døgnflue flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannene dør like etter parring. Hunnene legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun. De døde døgnfluene blir ofte liggende på vannet med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt ut til siden. Fluefiskere kaller dette stadiet for et Spinnerfall, og den døde/døende døgnflua for Spent Spinner.