Flatdøgnfluer (Heptageniidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn. De er utbredt i hele verden, unntatt New Zeeland og Australia, de er sjeldne og har få arter i Sør-Amerika. De mangler på de kaldeste stedene som antarktis og arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule. Flere av døgnfluene i familien flatdøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer.

500 arter i verden, 142 i Europa og 4 i Norge

Kroppen er brunlig på farge og mellom 4 og 15 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to lange haletråder (cerci) som voksne. Nymfene har en flat kroppsform med tre haletråder. Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. De har utvendige gjeller på bakkroppen. De er flate og vanligvis mørkt farget.

Levevis

Flatdøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Flatdøgnfluer har nymfestadiet i både stillestående og rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer. Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De fleste nymfer kryper rundt på bunnen, både på åpen sand bunn og blant planter. Men noen arter er gode svømmere. Eggene legges i vannmassene. I Norden er utviklingen ett år. Flatdøgfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).