Harrisella

Kilde: Wikipedia.no

Pigget Skjoldgjelledøgnflue (Brachycercus Harrisella) er en døgnflue som tilhører familiegruppen skjoldgjelledøgnfluer, dvergdøgnfluer eller slamdøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. De ulike navnene henviser til størrelsen som er generelt liten, at de helst foretrekker steder med mudderbunn, og at nymfene har store skjoldformede trakégjeller.

Voksne (imago)

Kroppen er 7-8 millimeter lang. Framvingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile, de har få tverr-årer, noe melkeaktig hvite. Den har helt tilbakedannede eller mangler helt bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci).

Nymfer- /larver

Nymfene er mellom 7-8 millimeter lange. Det er flere par trakégjeller (bladgjeller) bakover på siden av bakkroppen, men det ser ut som det bare er ett. Det første paret, nærmest brystet, er trådformet, et avsmalnet filament. Det andre paret er formet som store bladgjeller med en skjoldform, de kan minne om anlegg til vinger. De dekker nesten hele resten av bakkroppen, slik at bare noen bakkroppsledd er synlige. De dekker også de resterende gjelleparene som er små. Bakkroppens sidekant er tagget fordi hvert bakroppsledd har bakoverbuede utstående spisser. Hodet har tre spisse, hornlignenede utvekster, såkalte protuberanser, midt i framkanten (pannen), mellom antennene.

Levevis

Pigget skjoldgjelledøgnflue finnes i og ved innsjøer og elver, vanligvis der der det er mudderbunn. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Pigget skjoldgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Legg gjerne inn en kommentar om dette insektet