Fluer

Kilde: Wikipedia.no – Photo taken by: Halvard

Fluer (Brachycera) er en delgruppe av tovingene. Den andre delgruppen er mygg. Tovinger har bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Fluer har generelt bredere, kraftigere kropp enn mygg.

Det er 81 familier i Norge, med omtrentlig 3000 arter. Fluer kan bli opptil et halvt år gamle.

Fluene har en kroppslengde fra 2mm til ca. 60mm. Kroppen består av tre kroppsavsnitt, hodet, bakkroppen og brystpartiet. Kroppen kan ha flere stive børster, og noen arter er delvis hårkledde. Fargene kan være alt fra svart til lyst gul, ofte i brungule nyanser. Men også noen er metallisk farget, en farge som oppstår ved lysbrytning.

De fleste fluer har mellom fire og sju ledd i bakkroppen. I eller delvis utenfor de siste leddene på bakkroppen finnes forplantningsorganene. Hos hunner er de innvendig i kroppen, mens de hos hannen kan være store og lett synlig.

Brystpartiet består av tre segmenter kalt prescutum, scutum og scutellum. En flues kropp består av hudplater, et ytre skjelett, som holder kroppen sammen, omtrent som i en soldats rustning. Disse platene er ikke alltid like lett å se da overgangene mellom dem kan være lite synlig

Børster på brystpartiet. Disse børsterekkene har navn, og er viktig i artsbestemmelsen. Navnet på børstene er ofte det samme som det latinske navnet på den delen av kroppen børstene finnes på. Oppe på ryggsiden kan det være langsgående rekker med børster. Den midterste rekken heter akrosticale børster, utenfor der dorsocentrale børster. Langs kanten finnes mindre grupper med børster, foran noen posthumerale børster, bakover, presuturale børster, notoplurale børster, alar børster og på scuttellumet finnes ofte scutellare børster.

Vingene er festet til det første (fremste) brystsegmentet. Fluer tilhører tovingene og har bare to vinger i motsetning til de fleste andre insekter, som har to par vinger. På det midterste er det to svingkøller der de andre insektene normalt har sine bakvinger. Disse svingkøllene fungerer som balanseorgan under flygingen.

Vingene kan være gjennomskinnelige, klare eller røykfargede, ha flekker og mønster. Noen arter har fine hår på vingeoverflaten. Bak vingefestet, i "armhulen", sitter hos endel arter, noen vingeskjell.

Beina finnes med et par på hvert av de tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks bein. Beina brukes til å gå med, men også for å fange (holde) byttedyr, som hos dansefluer og andre. Utseendet kan variere mye, men de har de vanlige leddene. Hofter, hoftering, låret, leggen og føttene, som vanligvis består av fem ledd. Fotleddet nærmest leggen, kalles for "det første leddet".

Det ytterste kalles gjerne et kloledd. Her er vanligvis et par klør, slik at de kan holde seg fast på klær og andre rue overflater. Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos lusfluene. Det er også to små puter på det siste fotleddet, disse fungerer litt som sugekopper og har gjerne noe "klissete" overflate og gjør at fluer kan holde seg fast på glatte overflater, som en vindusrute. Hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt "pute" eller en "hårbørste". 

Børster og hår på hodet finnes hos de fleste fluer og det er flere markerte børster som alle har sine navn, etter plasseringen på hodet. Disse børstenes plassering, antall og retning har betydning ved artsbestemmelse av fluer. 

Ocellar trekanten er et trekantet, mer eller mindre markert område oppe på hodet. På den er det tre enkelt-øyne, ofte kalt mediaøye eller punktøye. Det er også noen små hårbørster, som er framoverbøyd, kalt ocellar børster. 

De to postvertikale børstene finnes øverst på hodet, like bak ocellar trekanten. Det er utovervendte, paralelle eller kryssende om hverandre. De to vertikale børstene finnes øverst på hodet, på hver side, langs bakkanten, mellom den postvertikale børsten og fasettøyet. 

Øynene er sammensatt og består av mange enkeltøyne, kalt fasetter eller fasettøyne. De dekker vanligvis det meste av hodets sider. Hos hanner av noen arter, møtes fasettøynene på toppen av hodet, mens hunnen har adskilte øyne. Hos hannene av øyefluer dekker fasettøynene hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal pannestripe mellom dem. 

Orbital børstene er plassert langs øynene. Det kan være flere slik på en rekke som hos minèrfluer og andre familier. Mens de kan helt mangle hos andre familier. 

Frontalsuturen er en spalteåpning som går i en "oppned u-form", rett over antennefestene. I denne spalten har "høyere fluer" en ballong som de blåser opp når de klekker. Dette er nødevendig eller i alle fallt til god hjelp, for å komme ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten. 

Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene fra og med det tredje leddet er tydelig adskilt, litt flate men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor. 

Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. Antennene har alltid to ledd først, disse skiller seg ut fra resten av antennen. Deretter følger flere ledd som i eldre literatur benevnes flagellum, som kan variere mye.  Hos fluene er disse leddene særpregete for hele gruppen. Det første av disse er stort, mer eller mindre rundt eller avlangt, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste festet litt ofran eller på toppen. 

Leddene i hårbørsten er så små, at en vanligvis ikke regner de som separate ledd på antennen – en sier at – fluer har antenner med tre ledd, der det siste ledd har et langt, tynt hår som står ut fra siden. Enkelte fluer har utvekster eller lange hår på antennen. Særlig finnes dette hos hannene, og hjelper han å finne hunnen. Disse antennene er svært følsomme for lukt, og hannen kan følge et duftspor over lange avstander. 

Munnen er hos "høyere fluer" normalt under hodet, og består hos de aller fleste arter av slikkende eller sugende munndeler. Noen arter er blodsugende fluer med munndeler beregnet på å stikke hull i hud. Andre lever som rovdyr og har skarpe kjever. Vibrissae eller kinnbørster er et par kraftige børster på "haken", ikke alle fluer har disse børstene. 

Levevis

Fluer finnes på mange ulike leveområder. Et betydelig antall arter lever av planter både i larvestadiene og som voksne. Noen er rovdyr som dansefluer og rovfluer, som lever av mindre dyr. Andre er parasitter, som lever i eller på et annet vertsdyr. Noen er og blodsugende

Fluene har stor betydning for pollinering av mange planter. Mange er viktige i nedbrytningen av organisk material, både i dødt plantemateriale og av døde dyr. 

Noen er alvorlige skadedyr på avlinger i landbruket, en av disse er "gulrotfluen". Andre er "gressfluer" og "minèrfluer". 

Flere fluer lever som parasitter i eller på andre dyr. Til disse hører humlefluer, vepsefluer, vannfluer, skrukketrollfluer og snyltefluer som lever av virvelløse dyr. Lusfluer og bremser er plagsomme parasitter på virveldyr. 

Fluenes smaksapparat er ikke av det finere slaget og klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Fluer har nemlig smaksceller over hele kroppen, og kan finne ut smaken ved ganske enkelt å bruke beina.

Til tross for at enkelte fluer har ganske små vinger, er de raske flygere. Det forholdsvis kraftige brystet rommer store flygemuskler. Det er vanskelig å måle akkurat hvor raskt en flue kan fly. Nyere målinger kan tyde på at enkelte hudbremser kan nå hastigheter på 80-100 kilometer i timen, som er meget respektabelt for en flue. 

I et forsøk, der en ville finne ut hvor langt insekter flyr ble en art hudbrems brukt. Det var "reinbremsen", en fryktet parasitt på reinsdyr. Forsøket gikk ut på at fluen, på brystpartiets ryggside, ble limt fast til en "flygemølle" som stod helt plant på underlaget. En flygemølle er et apparat med en lett karbonfiberstang ut til siden. Denne stangen kan roteres, og er festet med minst mulig friksjon. Når fluene flyr, vil den rotere stangen, eller armen, og apparatet registrerer hver runde. Reinbremsen fløy opptil 30 timer. Med en normal fart på 30 km/t blir det 900 km lang strekning. Det er like langt som fra Alta til Trondheim. Dersom farten var høyere eller fluen fikk hjelp av medvind, ville reinbremsen tilbakelegge en enda større avstand. Og dette uten matpause. 

Forplantningen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Fluer er en stor gruppe insekter med svært ulike leve- og oppvekstområder og hvor egglegningen finner sted, avhenger derfor av arten. 

Larver

Fluelarvene til de høyerestående fluene, kalles ofte for maggot. De er hodeløse og pølseformet. Disse er ganske lett å avle opp, og brukes som agn i sportsfiske. 

Fluelarver er uten bein og mange er maggot-lignende, bare de mest primitive laverestående fluene har anlegg til et hode. Munndelene kan trekkes inn i hodet. De lever av å suge til seg væske fra planter eller dyr. Størrelsen på en fluelarve varierer med hvilken art flue det er. De fleste larver er mellom 2 og 19 mm. Om sommeren, når det er varmt, er utviklingstiden raskere enn om vinteren. Tiden det går fra egget legges, til fluen er ferdig utviklet, kan være bare 12 til 14 dager. 

Fluer i overfamilien "Hippoboscoidea", har larveutviklingen i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og de går ofte rett over i puppestadiet etter "fødselen". Dette kalles falsk placenta. Men de aller fleste grupper av fluer legger egg som klekkes til små larver. Larvene må gjennom flere hudskift før de er fullt utviklet (imago). 

Puppestadiet

Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandlig (metamorfose), med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen. Hos de laverestående revner den på ryggsiden med et T-formet snitt. Denne måten er ganske vanlig når et insekt skal forlate puppestadiet. Hos de høyerestående, er selve klekkeprosessen opphavet navnet til høyerestående fluer. Puppens hud, "hudskjelettet" fra siste larvestadie. Den revner med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Litt enkelt forklart skjer dette ved at den blåser opp en "ballong" eller "pose", foran på hodet. De har en oppned U-formet spalteåpning i ansiktet, kalt "frontalsuturen". Puppeskallet revner og den unge nyklekte fluen kommer krypende ut. Posen faller tilbake etterpå. 

Nyttige fluer

Bananfluen Drosophila melanogaster er mye brukt i forskning, særlig i genetiske eksperimenter, fordi den har kort reproduksjonstid og er lett og billig å formere. Den har ekstra store kromosomer i spyttkjertelen, er genetisk enkel og har fått kartlagt sitt DNA. 

Plagsomme fluer

Klegger er blodsugende fluer. Det er de voksne hunnene som suger blod, da dette er et viktig næringstilskudd for at eggleggingen skal bli vellykket. Flere arter fluer tiltrekkes av lukter som vi mennesker omgir oss med, og derfor kan de opptre tallrikt i boliger. Ofte er dette arter av de tallrike "møkkfluer", hvor også "husfluen" tilhører. Noen arter finnes i hus uten at de er til noen annen plage enn at de er der de er. Dette gjelder blant annet "vindusfluen", som har fått navnet sitt fordi de ofte finnes i eller ved vindu. 

Sykdomspredere

Fluer flyr fra sted til sted. Det kan være steder som, på avføring, åpne sår, matvarer og lignende, derfor kan de bære med seg sykdomssmitte. "Tsetsefluene" er kanskje den mest kjente sykdomssmittende fluen, den sprer blodparasitter i slekten "Trypanosoma" som fremkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr. Andre arter kan bidra til at alvorlige sykdommer blir spredt. Men også mindre alvorlige plager som diarè eller mindre alvorlige sykdommer. Dette er ikke et stort problem i Norge, men på steder der klimaet er varmere kan dette være ett alvorlig problem. 

"Spyfluer", kan overføre smitte av sykdommer, fordi de kan legge egg i åpne sår. Normalt legger de egg i dødt kjøtt.

Det er flere insekter som kalles fluer, men som egentlig er helt andre insekter. Til disse hører for eksempel døgnfluer, som er insekter med ufulstendig forvandling. "Uekte fluer" hos insekter med fullstendig forvandling omfatter "skorpionfluer", "mudderfluer", "vårfluer" og "kamelhalsfluer", og dessuten "ildfluer", som tilhører billene. Noen foretrekker betegnelsen "lysbiller" fremfor ildfluer.

• Fluer (Brachycera)
  • Gruppe: Laverestående fluer (Orthorrhapha), omtrent 650 arter i Norge.
    • Gruppe: Homeodactyla
      • Overfamilien: Tabanoidea
        • Klegger (Tabanidae), omtrent 40 arter i Norge
        • Pelecorhynchidae, ikke i Europa
        • Ibisfluer (Athericidae), en art finnes i Norge
        • Oreoleptidae, nyoppdaget art fra Nord-Amerika
        • Snappefluer (Rhagionidae), tolv arter i Norge
        • Vermileonidae, ikke i Norge, finnes nærmest i Sør-Europa
      • Overfamilien: Stratiomyoidea
        • Dødvedfluer (Xylophagidae), tre arter i Norge
        • Rachiceridae, ikke i Norge
        • Kjempevedfluer (Pantophthalmidae), bare i Sør- og Mellom-Amerika
        • Løvtrefluer (Xylomyidae), muligens en art i Norge
        • Våpenfluer (Stratiomyidae), omtrent 30 arter i Norge
    • Gruppe: Heterodactyla
      • Overfamilien: Asiloidea
        • Ocoidae, nyoppdaget art i Chile
        • Stilettfluer (Therevidae), fjorten arter i Norge
        • Apsilocephalidae, nylig oppdaget fra Australia
        • Hilarimorphidae, for det meste i Nord-Amerika
        • Vindusfluer (Scenopinidae), to arter i Norge
        • Rovfluer (Asilidae), 23 arter i Norge
        • Mydidae, omfatter verdens største fluer, ikke i Norge
        • Apioceridae, i varme og tørre strøk
      • Overfamilien: Bombylioidea
        • Kulefluer (Acroceridae), to arter i Norge
        • Nemestrinidae, ikke i Norge
        • Humlefluer (Bombyliidae), tolv arter i Norge
      • Overfamilien: Empidoidea
        • Dansefluer (Empididae), omtrent 170 arter i Norge
        • Dvergdansefluer (Atelestidae), bare èn art i Norge
        • Smådansefluer (Microphoridae), bare èn art i Norge
        • Buskdansefluer (Hybotidae), omtrent 130 arter i Norge
        • Styltefluer (Dolichopodidae), omtrent 200 arter i Norge
  • Gruppe: Høyerestående fluer (Cyclorrhapha), omtrent 2000 arter i Norge
    • Aschiza
      • Overfamilien: Lochopteroidea
        • Spissvingefluer (Lonchopteridae), sju arter i Norge
      • Overfamilien: Platypezoidea
        • Opetiider (Opetiidae), en art finnes kanskje i Norge
        • Flatfotfluer (Platypezidae), 21 arter i Norge
        • Ironomyiidae, ikke i Norge
        • Sciadoceridae, ikke i Norge
        • Pukkelfluer (Phoridae), omtrent 100 arter i Norge
      • Overfamilien: Syrphoidea
        • Blomsterfluer (Syrphidae), omtrent 300 arter i Norge
        • Øyefluer (Pipunculidae), 40 arter i Norge
    • Schizophora
      • Overfamilien: Conopoidea
        • Vepsefluer (Conopoidae), omtrent 15 arter i Norge
      • Overfamilien: Nerioidea
        • Reliktfluer (Pseudopomyzidae), en art i Norge
        • Cypselosomatidae, ikke i Norge
        • Stankelbeinfluer (Micropezidae), seks arter i Norge
        • Neriidae, tropiske fluer
      • Overfamilien: Diopsoidea
        • Langbeinfluer (Tanypezidae), bare en art i Norge
        • Bastfluer (Strongylophthalmyiidae), trolig bare en art i Norge
        • Somatiidae, ikke i Norge
        • Rotfluer (Psilidae), omtrent 20 arter i Norge
        • Barkfluer (Megamerinidae), bare en art i Norge
        • Syringogastridae, bare i Sør- og Mellom-Amerika
        • Nothybidae, bare i Sørøst-Asia
        • Diopsidae, ikke i Norge
      • Overfamilien: Tephritoidea
        • Lansettfluer (Lonchaeidae), omtrent 20 arter i Norge
        • Flekkfluer (Otitidae), fire-fem arter i Norge
        • Flekkfluer (Ulidiidae), fem arter i Norge
        • Tiriltungefluer (Platystomatidae), bare to arter i Norge
        • Båndfluer (Tephritidae/Trypetidae), omtrent 50 arter i Norge
        • Pyrgotidae, ikke i Norge
        • Tachiniscidae, ikke i Norge
        • Richardiidae, ikke i Norge, de fleste artene i Sør-Amerika
        • Prikkfluer (Pallopteridae), omtrent 11 arter i Norge
        • Ostefluer (Piphilidae), omtrent 10 arter i Norge
      • Overfamilien: Opomyzoidea
        • Trefluer (Clusiidae), med ti arter i Norge
        • Småkadaverfluer (Acartophthalmidae), to arter funnet i Norge
        • Kjukefluer (Odiniidae), bare en art funnet i Norge
        • Minèrfluer (Agromyzidae), omtrent 200 arter i Norge
        • Fergusoninidae, ikke i Norge
        • Gressfluer (Opomyzidae), tretten arter i Norge
        • Sivfluer (Anthomyzidae), omtrent 10 arter i Norge
        • Almesevjefluer (Aulacigastridae), bare en art i Norge
        • Neminidae, ikke i Norge
        • Marginidae, nylig oppdaget i det sørlige Afrika
        • Sevjefluer (Periscelididae), trolig bare to arter i Norge
        • Neurochaetidae, ikke i Norge
        • Stenomicridae, bare en art i Norge
        • Teratomyzidae, ikke i Norge
        • Xenasteiidae, ikke i Norge
        • Smalvingefluer (Asteiidae), trolig bare 3 arter i Norge
      • Overfamilien: Carnoidea
        • Fuglefluer (Milichiidae), ti arter i Norge
        • Australimyzidae, ikke i Norge
        • Inbiomyiida, nettopp beskrevet fra Mellom-Amerika
        • Kadaverfluer (Carnidae), omtrent fem arter i Norge
        • Bielusfluer (Braulidae), bare en art i Norge
        • Stråfluer (Chloropidae), omtrent 90 arter i Norge
        • Cryptochetidae, ikke i Norge
        • Sanddynefluer (Tethinidae), bare to arter i Norge
        • Canacider (Canacidae), kanskje en art i Norge
      • Overfamilien: Sciomyzoidea
        • Tangfluer (Coelopidae), tre arter i Norge
        • Eddikfluer (Dryomyzidae), bare to arter i Norge
        • Tarefluer (Helcomyzidae), bare to arter i Norge
        • Kjerrfluer (Sciomyzidae), omtrent 60 arter i Norge
        • Tusenbeinfluer (Phaeomyiidae), bare tre arter i Norge
        • Helosciomyzidae, ikke i Norge
        • Ropalomeridae, ikke i Norge
        • Svingfluer (Sepsidae), omtrent 25 arter i Norge
      • Overfamilien: Sphaeroceroidea
        • Sumpfluer (Heleomyzidae), omtrent 40 arter i Norge
        • Chiropteromyzidae, kanskje en eller to arter i Norge
        • Småsumpfluer (Borboropsidae), en art i Norge
        • Sandfluer (Trixoscelididae), bare tre arter i Norge
        • Cnemospathidae, ikke i Norge
        • Rhinotoridae, ikke i Norge
        • Gulfluer (Chyromyidae), trolig bare to arter i Norge
        • Mormotomyiidae, ikke i Norge
        • Springfluer (Sphaeroceridae), omtrent 80 arter i Norge
      • Overfamilien: Lauxanioidea
        • Løvfluer (Lauxaniidae), 42 arter hittil funnet i Norge
        • Eurychoromyiidae, ikke i Norge
        • Celyphidae, ikke i Europa
        • Cremifaniidae, ikke i Norge to arter i Mellom-Europa
        • Markfluer (Chamaemyiidae), omtrent 30 arter i Norge
      • Overfamilien: Ephydroidea
        • Curtonotidae, ikke i Norge
        • Fruktfluer (Drosophilidae), omtrent 30 arter i Norge
        • Sumpskogfluer (Diastatidae), trolig bare fire arter i Norge
        • Gnagerfluer (Camillidae), trolig bare to arter i Norge
        • Saltfluer / Vannfluer (Ephydridae), omtrent 70 arter i Norge
        • Nannodastiidae, ikke i Norge
      • Overfamilien: Muscoidea
        • Gjødselfluer (Scathophagidae), omtrent 80 arter i Norge
        • Grønnsakfluer (Anthomyiidae), omtrent 260 arter i Norge
        • Møkkfluer (Muscidae), omtrent 310 arter i Norge
        • Takfluer (Fannidae), omtrent 45 arter i Norge
      • Overfamilien: Hippoboscoidea
        • Tsetsefluer (Glossinidae), bare i Afrika, sprer sovesyke
        • Lusfluer (Hippoboscidae), åtte arter i Norge
        • Streblidae, ikke i norge
        • Flaggermusfluer (Nyceteribiidae), bare to arter i Norge
      • Overfamilien: Oestroidea
        • Spyfluer og Gullfluer (Calliphoridae), 45 arter i Norge
        • Mystacinobiidae, ikke i Norge
        • Bremser (Oestridae), trolig bare 7 til 11 arter i Norge
        • Kjøttfluer (Sarcophagidae), omtrent 50 arter i Norge
        • Skrukketrollfluer (Rhinophoridae), fem eller seks arter i Norge
        • Snyltefluer (Tachinidae), omtrent 200 arter i Norge