Flere ganger i år har jeg opplevd store klekkinger av grønne små steinfluer. Til tider har det vært utrolig mye av disse, og det ser ut til at fisken også har bestemt seg for at dette er “snadder”. Jeg satt ved elvebredden og så på disse grønne små som forvirret ble med strømmen, og i en strømkant stod det en ørret og tok for seg av de som kom i dens bane.

Lengst nede i flueboksen, fant jeg noe som kunne minne om disse steinfluene, og en slik ble knyttet på fortommen. Kastet ble lagt noen meter ovenfor, men strømkanten fisken stod i gjorde at flytet over fisken ikke var av det letteste. Flue ble ikke enset av fisken, og sekunder etter så gikk den opp og tok et av de ekte insektene i stedet. Et nytt kast ble presentert, uten resultat. Enda et kast, men denne gangen litt lenger inn – men igjen uten resultat.

Igjen måtte jeg ty til et kast oppstrøms (har ikke akkurat sansen for dette), men det så ut til at dette var den eneste muligheten for å kunne få et greit flyt over ørreten. Jeg vadet meg forsiktig ut noen meter nedenfor, og kastet ble lagt slik at kun fortommen og flua landet ovenfor fisken. Flua lå nå perfekt. Det syntes tydeligvis ørreten også, for i det jeg ser snuta – forsvinner flua i et nydelig vak, og jeg kan heve stanga med fast fisk. En flott ørret som dro vekta til rett under 700gr.

Artig når man kommer over slike fisker som steady står og vaker. Litt lenger ned i elva ser jeg en annen ørret som også eter av samme matfatet, denne får også presentert flua og tar på første flytet. Så enkelt kan det også noenganger være. Denne var litt mindre og veide nøyaktige 550gr (bilde nr.1). En flott kveldstur dette

www.fiskeside.com / Roy Ole

Endelig sommerferie, det er nærmere bestemt uke.28 tiden er kommet for den årlige fisketuren sammen med Kjell Rune, Turen skulle også i år gå til Trøndelag. Denne gangen var vi virkelig spente, ville fisket bli like bra som i fjor? Eller hadde vi bare griseflaks som fikk så mye fin fisk den gangen.Denne gangen hadde vi bestemt oss for å ligge oppå fjellet, prøve et lite fiskevann med mye fin fisk.
Etter å ha satt opp lavvoen inntatt et bedre måltid, diskutert morgendagens strategi var det klart for en god natts søvn.

Skuffelsen var stor da vi våknet opp til kuling fra nord og helt håpløse forhold.  Etter to dager med umulige vindforhold, ingen antydning til fisk bestemte vi oss for å forlate fjellet. Vi pakket sakene og reiste ned til elva som leverte så bra i fjor.  Etter å ha funnet en egnet plass til lavvoen og inntatt et bedre måltid skulle ørreten til pers. Eneste problemet nå var at det fortsatt blåste voldsomt men nå hadde vinden snudd til sør.
Vi reiste ned til en plass hvor elva var sånn noenlunde i le, her burde det være muligheter.
Etter ei solid fiskeøkt var vi rimelige fornøyde, flere fisker mellom 300 og 800gr var resultatet. Det hadde til og med vært antydning til baetis klekkinger. Skulle turen allikevel bli vellykket??

De neste fiskedagene gikk også ganske bra til tross for den sterke kulingen, mange fisker ble landet men de helt store lot vente på seg. Men så en dag ble det faktisk helt vindstille og forholdene bedret seg betraktelig. Baetisene klekket i anselige mengder og vakene ble flere og flere.
Denne dagen skulle vise seg og bli riktig så bra, mange fine ørreter ble tatt på tørt denne dagen. Den største på 1,3kg

Men hvor lenge var Adam i paradis, fra og ha hatt perfekte forhold en hel dag begynte vinden igjen og melde seg for alvor. Sterk kuling fra sør skulle prege resten av uka så det gode tørrfluefisket var en saga blott. Nymfefiske skulle bli redningen for min del. Med to nymfer på fortomen og med intens konsentrasjon ble mange ørreter av fin størrelse landet de siste dagene. Men høydepunktet kom da to ørreter av bra størrelse tok nymfene samtidig. Begge fiskene ble landet etter noen minutters kjøring.
To flotte ørreter som ble dagens middag.

Alt i alt en fiskerik og hyggelig tur med mye ruskevær.

www.fiskeside.com / Per Erik

Maken til nydelig elv hadde vi knapt sett siden sist vi var i lenaelva, og i tillegg til denne kunne vi boltre oss i sideelv og et dusin fine vann i nærområdet.
Å kaste ifra seg mat og annet tull i lavvoen, for så å hoppe i vadebuksa og rigge fluestanga har neppe vært gjort kjappere av fire mann, for her skulle det fiskes så hardt som helsa tillot.

Målet var å klare seg uten mat og søvn i 5 dager. Dette gikk skeis forholdsvis tidlig, for det smakte ikke som det skulle av de medbragte drikkevarene på tom mage, og myggen tappet oss for såpass mye blod at man ble trøtt rett som det var.
Som fluefiskere var det bare å gi seg ende over i disse omgivelsene. Hovedelva var grisefin, sideelva enda finere, og vannene rundt holdt fin røye i tillegg til ørret. Og viktigst av alt : Det klekket døgnfluer i alle retninger . . . mest aurivilli, men også et par andre arter som vi ikke gadd huske hva var.


Vi hadde stort sett fine forhold også hva fiskeværet angikk, og vinden som har vært en pest og plage på østlandet hele sesongen var ikke fullt så til stede her. Det skal innrømmes at myggen til tider var såpass selskapssyk at jeg faktisk ønsket meg storm.
Men da vi besøkte den lille sideelva, og fikk se hvor utrolig fin ei elv faktisk kan være, glemte vi både mygg, mat, og anstendig oppførsel. Her var det korte stryk med påfølgende kulper og rolige strekninger hele veien, og fisken var lett å spotte i det glassklare vannet. Og den sto stort sett hvor man forventet å finne den : Inntil vegetasjonen langs elvekanten, bak/foran steiner, og i de mange, dype bakevjene.


Tanken på å skulle tilbringe 5 dager her var så avgjort til å leve med, og det ble fort klart at vi kanskje kom til å ønske oss minst 5 dager til.
Det var like gøy å ligge oppe på elvekanten og følge fiskens bevegelser i bakevjene mens fiskekompisen kastet på den som å fiske selv.
Få steder jeg har vært har man kunnet glo rett inn i fiskens privatliv som her. De største gutta sto ofte i disse bakevjene, men de patruljerte opp og ned til enhver tid, og det var ikke enkelt å presentere flua for disse.
Enklest var det å komme på talefot med fiskene som sto inntil bredden i de slakke strømpartiene, og som spiste duns som om det var godt.


Vi gjorde også noen forsøk etter røya, men den var ikke like vakvillig som ørreten.
Innimellom elvefisket avla vi et av de små vannene et besøk. Dette så ut til å bli bomtur, da det kun var sporadiske vak å se. En eller annen fant etterhvert ut at det var tid for å prøve kameratens fluestang, og la uansett ut ei tørrflue på den blanke overflaten. Der fikk den ligge i ca 10 sekunder, før den ble sugd ned i et orgasmisk vak.
Utraset som fulgte var rett og slett urkomisk langt, og det bar innom flere kommuner på kort tid. Til slutt fant luringen der ute en fin stein å slite av fortommen på, og var sikkert mer enn fornøyd med seg selv.

Vi andre barna var ikke sene om å finne oss en plass med romslig baksleng, og ga oss hen til deilig, befriende blindfiske.
Selv oppdaget jeg et vak ca 150 meter utenfor der jeg sto, og la ut et elegant kast, som minst målte 15 meter. Jeg lovpriste meg selv for nysmurt snøre, og kasteferdigheter hentet fra utallige Morgan Kane bøker. Åkke som, flua ble ikke liggende lenge før en fisk ville smake på den. Ikke vet jeg hva fisken i disse vannene er flasket opp på, men jeg var ihvertfall overbevist om at jeg hadde kroket selve kongen av Bikkjetjern. Ikke at jeg hadde full brems på, men det bar utover i økter på 20 meter. Da jeg strammet bremsen og tok sveiva fatt ble den småsur, og prøvde å borre seg ned mellom steinene. Klok av hva fiskekompisen nettopp erfarte tillot jeg ikke dette, og da var snart leken over. Å oppdage at fisken ikke veide stort over 7-800gr var rett og slett en solid nedtur, det er det bare å innrømme.

De fleste av oss trivdes nå uansett best med elvefiske, så vi lot bole-fiskene i bolevann seile sin egen sjø.
Aurivilliene seilte nedover elva, spinnerfallene kom på kvelden, og dagene gikk langt raskere enn vi satte pris på.
Oppsummert hadde vi altså noen fantastiske dager inne i myggland, og jeg lengtet tilbake før vi var halvveis på hjemturen.

Det blir flere turer inn hit, det er helt sikkert . . .

www.fiskeside.com / Lars