Er ved elvebredden litt før elleve og sola bryter igjennom skylaget og skaper en artig trolsk stemning. Kaffekoppen fylles og jeg legger meg bakover i lyngen og bare nyter elveskvalderet og fuglekvitteren. 

Det er lite døgnfluer å se på vannet akkurat her, så jeg bestemmer meg for å gå litt oppstrøms for å kikke. Av erfaring kan det være svært lokale forskjeller på klekkinga i denne skvaldrerenna. Jeg treffer på en fluefisker som har tatt turen denne dagen for å prøve lykken, vi veksler noen ord og jeg tusler tilbake til hvor jeg kom i fra. 

Som bestilt litt før klokken tolv åpner himmelen alle sluser og det bøtter ned så vannspruten står av elva. Dette er akkurat hva vi trenger nå. Regnet varer i 10-15 minutter før det gradevis stilner av, og med dette så popper de første døgnfluene. En døgniss blir til to, og to tydeligvis til fire – og etter bare noen få minutter er det mange døgnfluer på elva. Men der hvor jeg så ørretvak for to dager siden, er det ingenting som viser seg nå. 

Jeg går noen hundre meter nedstrøms, må krysse elva for å se skikkelig nedover strekka. Merkelig – med så mye døgnisser på vannfilmen, ser jeg ingen ringer, eller noen antydning til etagilde hos ørreten. Mens jeg står der og speider nedover og lar tankene løpe rundt hører jeg en forholdsvis velkjent lyd – "blooop" som blir til en liten "bloofp" – jeg snur hodet automatisk, og der bare en to-tre meter oppstrøms for meg, klint helt inntil vegetasjonen og rotsystemet på andre siden, står det en ørret og beiter vilt og hemningsløst på de døgnfluene som kommer. 

Jeg går i posisjon og ser tydelig at denne ørreten ikke er noen "smågutt". En splitwing Rhodani med olivenfarget bindetrådkropp og dubbingthorax er på fortommen og det første kastet legges rett ovenfor ørreten. Flua passerer, tydelig stripet den eller så var kastet en tanke for kort. 

Ørreten viser seg en gang til og et nytt kast blir lagt på omtrentlig samme sted, men flua passerer og ørreten vier den ikke så mye som en ørliten tanke. Jeg drøyer litt med å legge det tredje kastet, i påvente av å se om ørreten viser seg en gang til. Men nå lar den flere døgnfluer passere uten å gå opp for å ta – klarte jeg virkelig å skremme den?

Jeg legger et tredje kast på den, denne gangen litt lengre inn enn de to foregående kastene, og i en virvel blir flua mi borte – og stanga heves og basketaket begynner. Ørreten tverrsnur og raser nedover elva i en voldsom fart – 20-25 meter går det i første utraset før den stopper opp, og forfjamset over reaksjonen er jeg også med i kampen. Etter en kort tid legger jeg håven om en nydelig prikkefant som drar vekta akkurat forbi 1,5 kilos merke. 

Dette var akkurat det jeg var ute etter og fornøyd vender jeg nesa hjemover. Rett og slett full klaff med det meste i dag. 

www.fiskeside.com / RoyO

Det er mye som skjer i denne perioden. De fleste vann blir isfrie og myggen begynner å surre forvirret over vintersulten ørret på dypet. Og i elvene begynner de første døgnfluene å slå seil. Og i år skjedde akkurat dette – helt perfekt for min del. Været kjenner vi jo til, det har vært litt ymse – alt fra sol, til vind med storm i kastene og regn. Sol og regn kan jeg nok tåle en del av, her er det snakk om kun tilpassing av fiske, men denne vinden gir opplegget en helt annen utfordring……

Lokalelva åpner for fiske i denne perioden, nærmere bestemt 10.mai -hvert eneste år. Og det er også i denne elva hvor de første Baetis Rhodaniene og Baetis Scambus døgnissene har vist seg. At det ble noe særlig fiske i denne elva er vel å ta hardt i, da det som oftest kommer en og annen innom for å titte på forholdene. Men det skal sies at dette er meget hyggelig, og like artig hvert eneste år å kunne snakke sammen med likesinnede etter elvekanten

Nytt for året var at vi den første Lørdagen etter åpning arrangerte en "åpningsfest" etter elva, der lokalsjappa med Erik Eikre i spissen kom med demostenger og snører, slik at folk kunne teste disse direkte i elva. Butikken, som er Jakt & Friluft på Gjøvik stilte også med grillmat og drikke til alle. Før det hele ble avsluttet med en god sosial happening utover kvelden. Vil rette en stor takk til Jakt & Friluft og alle de andre fremmøtte denne dagen, dette var gøy. 

Normalt ved disse tider tas også andungen frem fra sin vinterdvale, men pga. en skikkelig skrall rygg som setter fiskern langt tilbake har det ikke blitt noen andungetur enda i år, og det ser også ut til at det enda må gå noen uker før noe slikt kan bli en realitet. Men enn så lenge er det flere vann og som sagt lokalelva som vandres etter. 

Noen ørreter har det jo blitt på de ulike turene, og på de ulike stedene jeg har vært. Og tre av dem har også dratt vekta over kilosmerke, noe som er ekstra hyggelig så tidlig på sesongen. 

Et par av fiskene er blitt lurt av Rhodani imitasjoner i lokalelva, mens andre av fiskene er blitt lurt av buzzere på stillevann. Begge deler er et like artig skue. Det å se en steady vakende ørret, som bare viser kjeften sin over vannfilmen i det den tar en forbipasserende døgnflue, eller man står ved vannkanten og ser ørret som head & tail vaker etter høytflytende fjærmyggpupper. Det er vel nesten ingenting som kan slå dette tror jeg. 

Men som sagt – fiskefriuka går nå mot slutten og et par dager pluss helga står igjen. Akkurat nå regner det så det spruter ute, og det trenger sånt sett ikke være noe dårlig med tanke på elveklekkinger – så jeg tror jeg finner fiskedressen og tar den på og stikker ut en liten tur. Om ikke annet for å finne igjen sitteogventepåvak holdningen, med en rykende varm kaffekopp i handa. 

Flere oppdateringer vil forhåpentligvis komme etter hvert. 

www.fiskeside.com / RoyO