www.fiskeside.com

“No livnar det i lundar – no lauvast det i lid – den heile skapning stundar – no fram til sumars tid”, dette skrev Ivar Aasen for ei god stund sea, nærmere bestemt for 137 år siden – 1875.  Og jeg er helt sikker på at folket da denne vårsalmen ble skrevet, “stundet” like mye mot varmere tider som det vi gjør i dag.

Det har nok ikke begynt å “lauvast i liene”, men at våren er i anmarsj er klinkende klart. Det første helt sikre vårtegnet så jeg allerede for noen uker tilbake da jeg skulle en liten tur på butikken en ettermiddag. Jeg setter meg bak rattet og svinger ut på hovedveien, og etter bare noen hundre meter når jeg igjen en hel horde av syklister, og i kjent stil ligger de ikke etterhverandre i høyre fila – men både 3 og 4 i bredden, og det er teknisk umulig å komme forbi. Jaja – det var et vårtegn, og jeg måtte faktisk smile litt av hendelsen og lot være å spyle vindusrutene mine akkurat da.

Snøen er borte for lengst, og gule små bustehoder popper opp i solhellinga både her og der. De første myggvakene så vi tidlig i denne måneden – dog i tidligelva tidligere omtalt på denne siden.

Men i dag tok jeg turen i nærområdet for å se på forholdene og ta noen bilder, først til et lite oppdemt vann hvor det forholdsvis tidlig lar seg gjøre å komme i kontakt med vakende salmo trutta. Jaja – selv om snittstørrelsen er på nivå med sardiner går de nå fortsatt under navnet ørret, og i genene er de fortsatt i salmo trutta generen. Isfritt var det i innoset til dette vannet, men nord-vesta vinden reiv og sleit såpass at håpet om å kunne se vak forsvant i det bildøra smalt igjen bak meg. Jeg tok meg likevel bryet med å gå de lange 200 meterne forbi østsiden av vannet, satte meg ned lyngen inntil ei halvmorken bjørk. Det var faktisk mygg på vannfilmen, ikke mange – men noen. Og ikke før jeg hadde tenkt tanken, så jeg det første vaket – DET måtte da være et vak? Jeg trykker på ON-knappen på kameraet og retter det mot området hvor jeg syntes jeg så vaket, og ikke lenge etter trykker jeg febrilskt på utløseren – JAGGU var det ikke et vak til, og denne gangen foreviget på brikka – noe så himmmmla moro…….

Jeg så ikke flere vak en disse to. Turen gikk deretter til Hunnselva. Jeg parkerte nederst i fluefiskesona og gikk denne oppover (sørover). Litt sånn merkelig da man går der og speider – tenkende på hvordan forholdene vil være i år – står den der i år, eller har annen ørret tatt over plassen?

Hohohoho….det er ikke lenge til 10.mai. Med denne våren kan det jo være håp om å få se gode Rhodani klekkinger rundt disse tider – aldri godt å vite, men dæsken hvor gøy det skal bli å finne igjen “sittapåogvente-stokken” på Skarthsetterdraget, og ikke gjøre noe annet enn å se…………

En som ikke har ligget på latsida i vinter er Hr. og Fru Bever. Fyttikatta, eller FyttiBever hvor de har stelt i stand oppover elvekanten – og hadde de nå bare kunne holdt seg til de mindre buskene…. – men neida, her tar vi det største og det beste vi finner – og kyyyyler tenna i barken så flisen spruter.

Men jeg kunne konkludere med at elva rant den samme veien som før og elva hadde ikke vokst seg nevneverdig større i løpet av vinteren. Nesten ikke noe snø og alt klart til åpningsdagen og sesongen 2012.

Det er rett og slett bare å smøre seg med tålmodighet, fiske i tidligelva noen uker til – SÅ har det livnat nok i lundar her hjemme til at man kan sjøsette flua på toten

www.fiskeside.com / RoyOle

Igjen kunne vi se at metrologene spådde både blå himmel og laber vind denne helgen. F5 knappen på tastaturet ble heftig trykket på med skjelvende hender gjennom hele uka, og SMS trafikken mellom 2-3 mobiltelefoner overgikk nye høyder. Den ene hadde fått det for seg at den første ørreten skulle tas på tørt før 01.april, mens den andre var glad han bare fikk lov til å reise ut, kjenne vårluften og i “værste fall” se en vakring av beitende ørret.

Igjen var destinasjonen “møkkelva” som renner gjennom selveste Møkkdalen (tidligere omtalt på Fiskeside.com), og allerede lørdagsmorgen, rett etter at sola hadde stått opp reiste første gjeng litt oppover, ørlitt bortover og så nedover. Undertegnede hadde ingen mulighet for alt i verden til å kunne bli med på denne hasardiøse utflukten den første dagen denne helgen, og igjen nådde SMS sendingene en ny topp. Meldinger om mygg, steinfluer, vakringer, ørret, vakringer, snø, boller fra Statoil, nye vakringer – og ikke minst – ørreter tatt på tørt !!!!!  Denne kvelden husker jeg veldig lite av, da sorger og en enda større gryende iver ble slukket i helsvart kaffe fra Coop.

Det ble det dratt i land ørreter over en lav sko av de hardbarkede fluefiskerne som nå var på jakt. Lars kunne etter endt økt skilte med årets første tatt på mygg, og nøyaktig 600 gram. Har man hørt på slikt? Og Kim, som Lars hadde fått lurt med seg kunne også notere årets første ørret datert 17.mars 2012 – denne ble forøverig foreviget på tape.

Dagen etter, altså Søndag – var like fin og flott å våkne til sånn værmessig som lørdagen. Selv om svartkaffen enda satt hardt i kropp og sjel etter forrige kvelds sorgslukking. Forholdene lå rett og slett helt til rette for en knalldag ved elva, og det skulle vise seg at dette var dagen da nesten alt klaffet.

Elva lå der blikkende stille, uten en krusning på vannfilmen. “Vællersingen”  holdt seg innendørs, og Lars var i et lune jeg ikke kan huske å ha sett ham tidligere.  Kaffe og halv lunken farris gikk ned på høykant, mens karamellvafler fra den lokale pølsepushern fylte tomrommet i magasekken. Og jo flere solstråler som landet på vannet, dess flere vakringer var å se – dette kunne jo rett og slett ikke bli noe særlig bedre.
Men når trua er på topp er som regel fallhøyden størst, og to ivrige fluefiskere skulle sannelig meg få den første “på trynet” følelsen denne våren. For uannsett hva som enn ble servert, ignorerte elvas innbyggere totalt alt det som ble servert. Jeg selv fant frem jokeren, selveste gullkortet og en idè jeg har tenkt på gjennom hele vinteren – helt siden jeg i fjor høst ble vitne av, og ikke minst fikk lærdommen av, hvor aggressiv en virkelig sulten ørret kan være.

Fluefiske med rådyr – ekte rådyr med horn og hår, presentert med de høyeste snørebukter man kan tenke seg. Fanget gjennom den siste vinteren i egenproduserte øl-feller. Dette skulle nå testes……..??  Men ikke før jeg hadde fått slått den første løkka rundt hornet på dyret, og gjort det første forsøket ovenfor et prakteksemplar av en ørret – løsner dævenskapet fra line og fisker, og begir seg ut i friheten på egnehånd. Måpende står jeg tilbake og ergrer meg stygt over den dårlige kvaliteten på fortommen jeg kjøpte på Esso stasjonen vi passerte tidligere. Det måtte være B-vare…. Uannsett det hele etter at dyret sleit seg ble jo så klart fanget på film. Vi har hvertfall sikret at innavl i rådyrstammen i Bagn ikke vil bli noe problem hvertfall til neste jaktsesong.

Jaja – det ble ingen ørret på meg denne første “orntlige” fisketuren i år – men man kan vel heller aldri forvente seg dette. Men jeg fikk igjen en skole av Lars, han var skikkelig i god lune denne dagen – og yret av seg det ene og det andre av sine innerste hemmligheter innen fluefiske.

Vi kommer nok ikke til å besøke møkkelva noe mer i år, selv om de samme metrologene har sendt oss mail om gode forhold og enorme klekkinger neste helg – vi få se da ve`tu.

www.fiskeside.com / RoyO