May
20
Lørdag 12.mai samlet en hel gjeng seg ved Hunnselvas bredder for å teste Eikrefly stenger, spise nygrillede pølser, se og lære nymfefiske i praksis, og ikke minst – samles til et hyggelig sosialt lag på kvelden.
Her får dere et lite sammendrag av dagen :)
Share
May
18
Tor Arne har lagt ut en liten snutt på hjemmesida si fra Hunnselva og Blekkdammen. Se mer på sida til Tor Arne, flyfishingnorway.com
Share
May
16
Som beskrevet i den forrige posten var dagen i dag som skapt for døgnfluebonanza ala ett eller annet. Værmeldinga hadde spådt tildels skiftende værtype med innlagte regnbyger akkurat da vi trenger det som mest.
Er ved elvebredden litt før elleve og sola bryter igjennom skylaget og skaper en artig trolsk stemning. Kaffekoppen fylles og jeg legger meg bakover i lyngen og bare nyter elveskvalderet og fuglekvitteren.
Det er lite døgnfluer å se på vannet akkurat her, så jeg bestemmer meg for å gå litt oppstrøms for å kikke. Av erfaring kan det være svært lokale forskjeller på klekkinga i denne skvaldrerenna. Jeg treffer på en fluefisker som har tatt turen denne dagen for å prøve lykken, vi veksler noen ord og jeg tusler tilbake til hvor jeg kom i fra.
Som bestilt litt før klokken tolv åpner himmelen alle sluser og det bøtter ned så vannspruten står av elva. Dette er akkurat hva vi trenger nå. Regnet varer i 10-15 minutter før det gradevis stilner av, og med dette så popper de første døgnfluene. En døgniss blir til to, og to tydeligvis til fire – og etter bare noen få minutter er det mange døgnfluer på elva. Men der hvor jeg så ørretvak for to dager siden, er det ingenting som viser seg nå.
Jeg går noen hundre meter nedstrøms, må krysse elva for å se skikkelig nedover strekka. Merkelig – med så mye døgnisser på vannfilmen, ser jeg ingen ringer, eller noen antydning til etagilde hos ørreten. Mens jeg står der og speider nedover og lar tankene løpe rundt hører jeg en forholdsvis velkjent lyd – "blooop" som blir til en liten "bloofp" – jeg snur hodet automatisk, og der bare en to-tre meter oppstrøms for meg, klint helt inntil vegetasjonen og rotsystemet på andre siden, står det en ørret og beiter vilt og hemningsløst på de døgnfluene som kommer.
Jeg går i posisjon og ser tydelig at denne ørreten ikke er noen "smågutt". En splitwing Rhodani med olivenfarget bindetrådkropp og dubbingthorax er på fortommen og det første kastet legges rett ovenfor ørreten. Flua passerer, tydelig stripet den eller så var kastet en tanke for kort.
Ørreten viser seg en gang til og et nytt kast blir lagt på omtrentlig samme sted, men flua passerer og ørreten vier den ikke så mye som en ørliten tanke. Jeg drøyer litt med å legge det tredje kastet, i påvente av å se om ørreten viser seg en gang til. Men nå lar den flere døgnfluer passere uten å gå opp for å ta – klarte jeg virkelig å skremme den?
Jeg legger et tredje kast på den, denne gangen litt lengre inn enn de to foregående kastene, og i en virvel blir flua mi borte – og stanga heves og basketaket begynner. Ørreten tverrsnur og raser nedover elva i en voldsom fart – 20-25 meter går det i første utraset før den stopper opp, og forfjamset over reaksjonen er jeg også med i kampen. Etter en kort tid legger jeg håven om en nydelig prikkefant som drar vekta akkurat forbi 1,5 kilos merke.
Dette var akkurat det jeg var ute etter og fornøyd vender jeg nesa hjemover. Rett og slett full klaff med det meste i dag.
www.fiskeside.com / RoyO
Share
